En liten tekst om næringstoffer og virkningene de har på kroppen, rettet mot hamster og mus. Næringsverdier og informasjon for de enkelte artene står på hver enkelt side om fôr for artene:
Syrisk hamster:
Kinesisk hamster:
Mus:
Campbells og hybrid dverghamster:
Vinterhvit dverghamster:
Roborovski dverghamster:
Ørkenrotter:
Rotter:
Degus:
Næringsmangler og overskudd av næringsstoffer:
både for lite og for mye næringsstoffer kan skape problemer. Mangel på vitamin A kan for eksempel gi vekstforstyrrelser eller et lite kull men for mye vitamin A igjen kan gi tretthet, svimmelhet, kvalme, hodepine og forstørre leveren. Langvarig overskudd av vitamin D kan gi skader på hjerte, nyrer og blodårer. Så når man setter sammen fôr må man ta hensyn til næringsmengden og sørge for at man ikke får overskudd eller for lite av næringsstoffer. Det er inkludert skjema med oversikt over symptomer på forskjellige næringsmangler eller overdoser samt matvarer man finner de næringstoffene i.
Protein:
Protein deles inn i animalske og plante-baserte proteiner, animalske proteiner finner man i kjøtt, fisk og insekter mens plante-baserte proteiner finner man i plantebasert mat som forskjellige kornsorter, belgfrukter, soya og mais. Protein består av aminosyrer og det er totalt 20 forskjellige typer aminosyrer. Animalske og planteproteiner skiller seg fra hverandre i mønsteret aminosyrene har. Protein er nødvendig for transport av oksygen til muskelcellene og for bygging av muskler og muskelvev.
Hamstere, rotter, mus og ørkenrotter er omnivore gnagere som vil si de har behov for både animalske og plante proteiner i dietten, og mangel på animalske proteiner i dietten vil synes veldig godt på pelsen og mangelen på muskelmasse. Hos disse artene er det viktig å gi både animalske og planteproteiner og mangler og eventuelle problemer vil forekomme ved bare fôring av en av delene. Mus, rotter og ørkenrotter har lavere behov for proteiner enn hamster har.
Drektige og voksende hamstere/mus har et større protein behov, og jo eldre de er jo mindre behov for protein har de. Eldre hamstere spesielt syriske hamstere er veldig utsatte for nyresvikt grunnet for høyt innhold av protein i fôret og trenger derfor mindre proteiner fra de har fylt et år og nært 18mnd bør man igjen senke det mer igjen og la det ligge på rundt 14-15%. Overflødig fôring av proteiner kan forårsake svekkelse av nyrene, utskillelse av kalsium i urin, kreftutvikling, påvirke bentettheten og gi pelstap så det er viktig å ikke gi alt for mye proteiner.
Aminosyrer:
Aminosyrer er organiske molekyler. Det er 20 essensielle aminosyrer der dyr produserer nesten halvparten selv. Man kan lese mer om aminosyrer her: https://snl.no/aminosyrer
Fullverdige proteiner: kjøtt, fisk, kylling, kalkun, soyabønner, quinoa, bokhvete, chiafrø, hampfrø
De 9 essensielle aminosyrene er valin, isoleucin, leucin, lysin, metionin, fenylalamin, histidin, tryptofan og treonin. Disse klarer ikke kroppen å lage selv og må tilføres gjennom maten
Fett
Fett er noe man lett kan gi gnagere for mye av men man skal heller ikke unngå det helt da det er fortsatt et viktig næringsstoff. For mye fett kan lett gi overvekt hos dyret men å over lengre tid skape seriøse helseproblemer som problemer med hjertet, forårsake gallestein og overvekt som der igjen kan lede til diabetes(selv hos arter som ikke er like diabetes utsatte), og leddproblemer grunnet overvekten, samt fett oppbygging på indre organer og i form av fettkuler på kroppen. Leveren hos overvektige mus har vært funnet å nesten 3 dobble seg i størrelse hos overvektige mus grunnet fettoppbyggingen ved en diett som har for mye fett i seg da det er et næringsstoff som lagres i kroppen.
Fettholdig mat som har høyere fettinnhold enn folk skulle tro er nøtter(45-75% fett). solsikkefrø(50%fett), linfrø(43%fett), chiafrø(30%fett). Disse er frø man da kategoriserer som oljefrø og disse frøene skal være mindre av enn melfrø i en mix grunnet det høye fettinnholdet.
Omega 3 og 6
Beste plantebaserte kilden til omega 3 er valnøtter
Mettet fett
Er fettsyrer med bare enkeltbindinger melom karbonatomene.
Umettet fett
Er ettsyrer med en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomene noe so gjør at denne fettsyren lettere harskner ved kontakt med oksygen.
Flerummettedde fettsyrer
Valnøtter og pinjekjerner har høyere innhold av flerumettede fettsyrer enn andre nøtter har
Fiber
Fiber er enda et viktig næringsstoff og det hjelper med fordøyelsen og en sunn tarmfunskjon og forebygger forstoppelse. Fiber er hjelpsomt med å forebygge diabetes og overvekt, og hos diabetiske hamstere/mus skal de å ha høyere fiber innhold enn en frisk hamster.
Karbohydrater
Karbohydrater er kroppens drivstoff og det er karbohydrater som gir energi til cellene og setter i gang en prosess som kalles celleånding. Karbohydratene finnes i størst mengde hos forskjellige kornsorter som hvete, havre og bygg men også i frø som hirser, kanarifrø og melketistelfrø. Andre matvarer vil være pasta og potet. Man skiller på raske og langsomme karbohydrater og hos en diabetisk hamster vil man unngå mye raske karbohydrater og heller gi mer langsomme karbohydrater.
Monosakkarider
Glukose,
Fruktose
Galaktose
Disakkarider
Laktose, også kjent som melkesukker er bygd opp av glukose og galaktose. Etter gnagerne er ferdig å amme mister de evnen til å fordøye laktose. Det er enzymet laktase som jobber med nedbrytningen av laktose og dette forsvinner med alderen hos gnagerne.
Sukrose,
Maltose
Stivelse
Stivelse er et polysakkarid, som vil si det består av flere bindinger og er vanskeligere å fordøye. For mye stivelse i dietten vil sørge for overvekt og vektøkning hos dyret og er en av de lettere måtene å få et undervektig dyr opp i vekt på.
Mat med mye stivelse er pasta, korn og potet men enkelte belgfrukter har også en del stivelse.
| Næringsstoff | Mangel | Overdose | Matvare |
| Protein | lite muskelmasse, dårlig pels/tynn pels, pelstap | nyresvikt, bentetthet, kreft, pelstap | Insekter, kjøtt, egg, belgfrukter (erter, linser, kikerter, soyabønne) |
| Fett | En diett helt uten fett er dødelig, for lite fett påvirker også alt negativt | Fettklumper, overvekt, fettsammling på organer, | Oljefrø og nøtter har mest fett, solsikkefrø, linfrø, cahsew, valnøtt, hasselnøtt, peanøtt osv |
| Fiber | Forstoppelse | Gass i magen, kramper og oppblåshet | Korn, enkelte grønnsaker, frø og nøtter, frukt, bær |
| Karbohydrater | Forstoppelse, muskel kramper, slapp/trøtt | Overvekt | Korn, pasta, belgfrukter, grønnsaker, potet, |
Vitaminer
Vitaminer er viktige for at kroppen skal funksjonere og hjelper også på vekst og for å opprettholde god helse. Vitaminer deles inn i fettløselige vitaminer og vannløselige vitaminer. Fettløselige vitaminer lagres i kroppen i leveren mens vannløselige vitaminer skilles ut i urinen.
Fettløselige vitaminer:
Vitamin A: Vitamin A hjelper på immunforsvaret og blir derfor ofte kalt anti-infekskjon vitaminet, andre ting det hjelper på er vekst, synet og helsen på huden, pels og tannkjøttet men er også et av de viktigste vitaminene ved reproduksjon hos hamster spesielt da de har høyest vitamin A behov av gnagerne. Hamster har et mye større behov av vitamin A enn mus, rotter og ørkenrotter har.
Vitamin D: Vitamin D er viktig for å ha sterke bein og tenner og fremmer absorbering av kalsium og fosfor. Vitamin D hjelper å med opprettholdelsen av immunsystemet og riktig muskelfunskjon.
Vitamin E: Vitamin E hjelper på produksjonen av røde blodlegemer og vedlikeholdet av muskler og annet vev. Også viktig for immunsystemet og er nødvendig og viktig for drektige hamstere da vitamin E mangel kan føre til at mor spiser ungene og generelt reproduksjons-problemer ved mangel av vitaminet.
Vitamin K: Vitamin K er viktig for forebygging av blodpropp og for benmetabolismen. Mangelsykdommer, blødningssykdommer, dårlig koagulering/tykkning av blodet
vannløselige vitaminer:
Vannløselige vitaminer skilles ut i urinen ved overdose/høyt inntak av vitaminene.
B1(tiamin): nervesystemet, embryoutvikling, karbohydrat omsetning,
B2(riboflavin): vekst, energiomsetning,
B3(niacin): pellagra. metabolismen,
B5(pantotensyre): nervecellebetennelse, hudprikking. metabolisme og hormoner
B6(pyridoksin): Viktig for reproduksjon
B7(biotin): immunforsvar, vekst, pels, hud og klør
B9(folat): megaloblastisk anemi, ryggmargsbrokk
B12(kobalamin): megaloblastisk anemi, produksjon av blodceller,
Vitamin C: Vitamin C er godt for immunforsvaret og hjelper på med sunne ben, tenner, hud og blodårer. Vitamin C sørger for at nervesystemet fungerer som det skal og bidrar til energibehovet og fremmer opptaket av jern. Hamster, mus, rotter, ørkenrotter, degus og chinchillaer lager alle vitamin C i kroppen selv og trenger ikke tilskudd av vitamin C da ved en god og rik diett får de det lille extra de trenger utenom det kroppen selv produserer.
Kolin: Et forsåvid ukjent men viktig næringsstoff som ofte er glemt.
Tegn på vitamin mangler:
| Vitaminer | Mangel | Overdose | Funksjon | Matvare |
| Vitamin A | Redusert vekst, nedsatt syn og nattsyn, i skikkelig alvorlig tilfelle blindhet, øyebetennelser, ben defekter, reproduksjons-problemer | vekttap, fettlever, blødninger, hyperlipidemi, forkalkning av muskelvev | Immunforsvaret, vekst, syn, | Løvetann, brokkoli, gulrot, paprika, pekan-nøtter, pinjekjerner, |
| Vitamin D | engelsk syke/rakitt, hjerte arytmier, | diare, vekttap, forkalkning av nyrene | normal beindannelse, opprettholde sterkt immunforsvar og skjelett | finnes i fet fisk som laks, ørret, makrell og sild, egg |
| Vitamin E | Reproduksjons problemer, mor kuller/spiser ungene, balanseproblemer, død, | Ikke kjent da det skal store doseringer til for overdosering | antioksidant | frø, frukter og grønnsaker, rød paprika, grønne bladgrønnsaker, macadamia nøtter, mandel, pekan, pinjekjerner |
| Vitamin K | økt blødningstendens, dårlig koagulering | Ikke kjent da det skal store doseringer til for overdosering | binde kalsium, produserer koagulasjonsfaktorer | enkelte frukter, grønne bladgrønnsaker, spinat, brokkoli |
| Vannløselige vitaminer | —– | —- | grønne erter, linser, kikerter, nøtter | |
| B1, tiamin | Beriberi, nedsatt appetitt, nedsatt tretthet og irritabelitet | omdanner sukker til energi | Kornvarer, kjøtt, grønnsaker, ølgjær, hasselnøtter, durra | |
| B2, riboflavin | Ariboflavinosis, dermatitt, alopecia, | omdanner og bryter ned energien fra prtoeiner, fett og karbohydrater | fisk, kjøtt, hasselnøtter, | |
| B3, niacin | Redusert vekst, alopecia, rufsete pels, | Metabolismen, omdanner maten til energi og fett | kjøtt, fisk, kornvarer, belgfrukt, cashew, hasselnøtter, durra | |
| B5, pantotensyre | Ukjent | svimmelhet, oppkast, uklart syn, leverskade, bentynning, diaré | metabolismen, immunforsvaret, stabiliserer blodsukker og er bra for nervesystemet | animalske produkter, kornvarer, grønnsaker og frukt, cashew |
| B6, pyridoksin | Kramper, epileptiske anfall, mikrocytær anemi | lammelser, mindre koordinasjonsevne i bevegelse | bruker og lagrer energi fra proteiner og karbohydrater, lager hemoglobin, lager antistoffer, hormoner og signalstoffer i nervesystemet | hasselnøtter, egg, korn, banan, durra, |
| B7/B8, biotin | Mister pigmenter i pelsen, røff og rufsete pels, muskelkramper, skorper på øynene | allergiutbrudd | deltar i nedbrytning av fett, proteiner og karbohydrater og i produksjon av urinstoff og aminosyrer | egg, grønnsaker |
| B9, folat | blodmangel | ukjent | bygger opp DNA og dermed celledeling og vekst. | grønnsaker, belgfrukter, bær, enkelte kornsorter, hasselnøtter, |
| B12, kobalamin | gangvansker, organsvikt | kreft (leukemi), leverskader, dårlig nyrefunksjon | danner DNA, | kjøtt, egg, fisk |
| Vitamin C | skjørbuk, hindrer opptaket av jern, | frukt og grønt, paprika, brokkoli, kålrot, sukkererter, spinat, pekan, | ||
| Kolin | Fettlever, | storfelever, biff, eggeplommer, laks, soyabønner, belgfrukter, potet, brokkoli, korn, nøtter |
Hyperlipidemi – unormalt høy konsentrasjon av fettstoffer i blodet.
Dermatitt – en samlebetegnelse på betennelsestilstander som oppstår i overhuden (epidermis) og øvre delen av lærhuden (dermis). ‘Dermatitt’ og ‘eksem’ brukes gjerne om hverandre, selv om dermatitt er et noe videre begrep enn eksem i fagspråket
Mineraler og sporstoffer
Mineraler er viktige for å bygge opp gnagernes kropper og for at de skal fungere som normalt. Mineraler inkluderer Kalsium, forsfor, jern, kalium, kobber osv.
Jern:
Jern er et viktig næringsstoff for blodet/hemoglobin og er en komponent for de røde blodlegemene og oksygentransport systemet. Jern bidrar til energiforsyning og immunforsvaret.
Ved midd-angrep eller andre blodsugende parasitter gi mer jernholdig mat som rødt kjøtt(ikke rå!), egg, insekter, persille, belgfrukter for å hjelpe med blodtapet som forekommer av parasittene.
Kalsium 0,4-0,9%:
Kalsium er nødvendig for ben/skjelletet og tennene samt for riktig funskjon av muskler og nervene. Anbefalt mengde kalsium er 0,7-09%. For mye kalsium er skadelig.
Fosfor0,3 – 0,5%:
Fosfor er å viktig for å styrke skjelletet. Fosfor er viktig for metabolismen. Fosfor ration til kalsium: fosfor skal være halve mengden av kalsium
Magnesium
Magnesium er nødvendig for energiomsetningen, muskelbygging, muskelfunskjonen og overføring av nerveimpulser og hjelper på å styrke skjeletet.
Kalium:
kalium er nødvendig for muskelsammentrekninger og energistyring i musklene. Kalium er også viktig for riktig nervefunskjon og for å opprettholde normalt blodtrykk.
Kobber:
Kobber sørger for at jern fanges opp i blodet og hjelper på den måten til med oksygentransporten i kroppen. Kobber er viktig for bendannelse og bindevev, immunforsvaret og energiforsyningen samt pigmentdannelse
Jod:
Jod er viktig for at kroppen skal lage skjoldleirehormoner som er viktig for vekst og metabolismen men jod er også viktig for at nervesystemet skal fungere og bidra til energiforsyningen.
Mangan
Mangan er nødvending for dannelse av benvev og hjelper på metabolsimen av aminosyrer, kolesterol og karbohydrater.
Natrium/salt
Natrium er viktig for stabil væskebalanse, muskelsammentrekninger og nerveimpulsledning, og i tillegg har natrium sammen med kalium en viktig rolle for reguleringen av blodtrykket. Hamster og mus for nok natrium gjennom en variert diett så det skal ikke tilsettes da det er natrium i så å si alle matvarene de spiser naturlig, det er lettere å overdosere dyrene med salt enn å gi for lite. Og dyrene har ikke for lite salt når de slikker på hendene til folk.
Sink
Sink er nødvendig for konstruksjonen av proteiner som igjen gjør den viktig for vekst og fornyelse av vev og sink spiller en viktig rolle i nedbrytningen av karbohydrater. Sink hjelper å på sunne ben, pels, hud og hukommelsen og fruktbarhet. Sink er en del av hormonet insulin og sørger for at immunforsvaret funker som det skal
Selen
| Mineral | Mangel | Overdose | Matvare |
| Jern | Anemi, for lite når drektig kan øre til dødsfall eller problemer med avkom | animalske kilder som rødt kjøtt, insekter, egg, persille, belgfrukter, peanøtter, macadamia, valnøtter, durra/sorghum, | |
| Kalsium | hvite tenner, | dyslipidemia | brokkoli, valmuefrø, sesamfrø, chiafrø, spinat, persille, soyabønne spire, nøtter, bygg, rug, tusenfryd, brennesleblader, dill, bringebærblader, oregano, fennikelfrø, nepefrø, |
| Fosfor | cashew, mandler, belgfrukt, kjøtt, fisk, havre, durra, | ||
| Magnesium | Diare, kun ørkenrotter – hårtap/alopecia, anfall/seizures | grønnsaker, belgfrukter, bær, enkelte kornsorter, valnøtter, pekan, hasselnøtter, peanøtter, durra, hirse, | |
| Kalium | valnøtter, hasselnøtter, peanøtter, | ||
| Kobber | forstørret hjerte, | kjøtt, nøtter, melorm, linser, banan, tomat, solsikkefrø, sesam, gresskarkjerner, grønne grønnsaker, | |
| Jod | Forstyrrelse i skjoldkjertelen | hvit fisk, egg, | |
| Mangan | ris, nøtter, bladgrønnsaker, frukt, kjøtt, durra, | ||
| Natrium/salt | Pelstap | belastning på hjerte og nyrer, høyt blodtrykk | fennikelfrø, persille, brønnkarse, brokkoli, |
| Sink | fordøyelsesproblemer, slapphet, | belgfrukt, ris, kjøtt, mandel, | |
| Selen | synstap ved overdosering | paranøtter, solsikkefrø, mandel, |
Tegn på mineral mangler:
– Hvite tenner, en frisk hamster, ørkenrotte, rotte eller mus har gule/guloransje tenner og hvite tenner er et tegn på kalsiummangel blant annet eller mangel av andre viktige vitaminer eller mineraler.
Forholdet mellom Vitamin D, kalsium og fosfor:
Disse 3 næringsstoffene jobber sammen så det er viktig å holde en god balanse på dem. Kalsium og fosfor
Forholdet hos de forskjellige artene:
Rotter og mus: 0,4-0,7% kalsium / 0,3-0,4% fosfor.
Hamster:
Degus: 1% kalsium / 0,6% fosfor
Annet
Kadmium: et tungmetall som fins i solsikkefrø. Tungmetallet går ikke ut av kroppen og i større mengder kan det være kreftfremkallende
Nitritt og Nitrat: Nitrat finnes i planter som salater og rødbeter. Nitrat er en forbindelse av nitrogen og oksygen. nitrat tas opp av planter og brukes for å danne klorofyll(grønnfargen i planter) og aminosyrer som igjen bygger opp proteiner, Nitratet i seg selv er egentlig ikke så giftig og matvarer med nitrat kan gis en gang i blant men det er når kroppen sine mikroorganismer gjør nitraten om til nitritt at det kan bli giftig. Symptomer ved forgiftning er blåfarge i huden(cyanose), diare, muskelskjelvinger, slapp og svak.
Solalin: Solalin fins i planter som avokado, aubergine, grønne poteter og i andre nattskyggeplanter. Solalin er et alkoloid som er et giftstoff. Dyr som spiser matvarer med mye solalin kan få tarmbetennelse, mageproblemer, diare, betennelse og irritasjon i nyrene, sirkulasjonsproblemer, luftveis forstyrrelser og skader på sentralnervesystemet, og ved stort inntak bryter giftstoffet ned røde blodceller.
Oksalsyre: oksalsyre fins i flere planter som for eksempel rabarbra. Oksalsyre forstyrrer opptaket av kalsium noe som gjør at kroppen ikke klarer å ta opp kalsium som vanlig. Over tid påvirker dette nyrene da oksalsyre og kalsium danner kalsium oksalat som danner nyresteiner og dermed kan gi nyresykdommer, blærestein og kalsiummangel. Dyr med nyreskader og som har hatt trøbbel med nyrene bør ikke fôres mat med oksalsyre! Oksalsyre kan gis litt til friske dyre i små mengder men bare av og til. Oksalsyre er vannløselig.
Blåsyre: planter som inneholder blåsyre har det som oftest i små og ufarlige mengder som linfrø. Ved stort inntak av blåsyre vil cellene . Symptomer på blååsyre forgiftning er: kramper, diare, kort i pusten, smerte. Blåsyre kan være fatalt i visse mengder og i værste-fall føre til død da cellene blokkeres og absorberer ikke lengre oksygen som fører til celledød. Derimot skal det veldig ensidig fôring med blåsyreholdige eller fôring av matvarer med mye blåsyre i seg matvarer til for å gi dyret forgiftning da det er en viss mengde pr kg som skal til. Derimot tåler de litt blåsyre uten problemer og det kan ha en liten positiv virkning på fordøyelsessystemet å spise matvarer som linfrø da det hjelper tarmen og kan være med på å fjerne parasitter. Blåsyre er vannløselig.
Kildeliste:
https://snl.no/aminosyrer
Skrevet av Inger Marie Hatmosø og Mia-Dyveke